I går fant jeg ut at jeg skulle bake Oreo Kake, finally!  Har lenge vurdert å bake det men har liksom aldri fullført det helt, har bare tenkt det. Dette er faktisk den første kaken jeg baker helt selv, klapp på skulderen for det! Har smakt på oreokaker som andre har bakt og synes de var sinnssykt gode, håper bare at min å er det.

Sånn ser den da ut rett før den skal inn i kjøleskapet og stå i litt under 1 døgn, glemte helt av sjokoladesausen så den må jeg ta på senere i dag.

Jeg og kjæresten får jo gjester i dag (Juliane, Daniel og sønnen Oliver) så da skal denne stå på bordet!:)
Noen av dere som har bakt Oreo kake?

Nå har jeg så å si akkurat kommet hjem fra jobb, har vært å vasket på Hårcut'n. Skjønner godt at de ansetter en vaskehjelp der for det er en god del å vaske og ikke minst mye hår. Dagen i dag bestod av Richard tid med den nye hjemmelagede Grandiosa pizzaen og filmen Terminator Salvation, og akkurat når jeg skulle dra på jobb kom Vegar på besøk å så snill som han er kjørte han meg på jobb i den nye bilen han har kjøpt. Så nå fikk gutta litt alene tid uten noen chick lamme seg :) Btw, likte faktisk bilen til Vegar og synes den er bedre enn den forje,ble til og med hentet av alle tre boys'ene (så snilt)!:) Men nå skal jeg se videre på Terminator Salvation for jeg fikk bare sett halve filmen ca.

Det var noe dere ikke viste om meg!
   
  

   
   
Hva syns dere?

Tidlig idag på morgenen fikk jeg en kjempe trist beskjed av min mamma når jeg kom ut fra rommet. Mira hunden vår var død, hun var død i 4 tiden inatt når mamma fant henne i trappen, så ut som hun bare sov men hun reagerte ikke når mamma snakket til henne og det bruker hun å gjøre selvom hun sover. Ikke en lyd kom fra henne og da skjønte hun hva som hadde skjedd. Hun hadde sovnet stille inn og jeg er bare glad for at hun ikke hadde det vondt. Men med det første så klarte jeg ikke fatte at det skulle skje henne, var hos dyrelegen igår med henne og hun var helt frisk, ingenting galt med henne. Plutselig så sovnet hun bare inn :( Tårene har trillet i hele dag, forutenom de 3 timene jeg var på skolen. Jeg skjønner ikke at hun er borte fra oss, og bare sånn plutselig ble hun borte. Alt er rart her hjemme nå, man merker sterkt at hun er borte. Det verste er når jeg skal komme fra skolen om dagene for jeg er vant til at hun kommer springene ned trappen og møter meg, loggrende og glad. Men nå, aldri mer!:/ Jeg mistet den gode jenta mi som jeg hadde med meg hver dag, ingen som jager onkel Anders (katta) i huset lenger og ingen som springer over gulvet eller noen ting. Alt er annerledes, vi skulle sette kvalper på henne til sommeren. Jeg gledet meg til å se Mirus og bebisene som jeg og kjæresten min sier. Men det skjer heller ikke, sukk! Vi begraver henne idag i hagen, for hadde vi dratt til dyrelegen med henne hadde vi ikke fått henne tilbake. Låven sier så! Idiotisk låv spørr du meg! men igår så tok de blodprøver av henne så senere får vi svar på dem og kanskje de finner ut hvorfor hun bare plutselig sovnet inn. Hun har plagdes med øret så derfor skulle hun til dyrelegen for han skulle skjekke om det var blitt bedre og det var det, det hadde blitt mye bedre og så skjer dette. Pappa blir 50 år i morgen i tillegg så dette var jo ikke noe bra dag før bursdagen, pluss at idag skulle jeg og Mira være alene hjemme siden mamma å pappa skulle ut på hytta og jeg har skole imorgen. Så får jeg den dårlige nyheten, hun er borte for godt. Men hun er fortsatt i våre hjerter og vi har masse minner sammen med henne. Er glad hun har vært i livet mitt i nesten 6 år nå. Savnet etter henne er kjempe stort<,3 Jeg skjønner det bare ikke!:/ Jeg elsker deg lille jenta mi<3 Hvil i fred, jeg kommer alltid til å huske deg<3

Jeg har så utrolig mye imot deg, klarer ikke tryne ditt engang og bare å se deg skrive til han jør meg sint. Du klarte å ødelegge meg totalt for noen år siden. Leke skikkelig go venn med meg men fikk slengt alt opp i trynet senere når du endelig klarte å få han jeg elsket. Jeg var så glad for å ha han helt til du kom å tok den gleden ifra meg, og han var så dom å tok deg istede for meg. Jeg var knust lenge og fikk vite 2 juledag at jeg og han kunne bare være venner, da jeg så deg rundt omkring holde på med han ble jeg bare sint og lei meg. Jeg begynte å gråte senere på festen, jeg var knust fordi jeg fortsatt likte han og var glad i han. Jeg gikk ned til hybelen hanns og fortalte hvordan du holdte på når han ikke var der, men det virket ikke som om han ikke trodde meg. Du lurte han totalt og senere med tiden klarte han å innse det selv, at du bare var en som var ute etter en ting? Du klarte å ødelegge en del mellom meg og han å jeg har ikke klart deg siden. Jeg blir så sint bare av tanken på deg. Jeg er så redd for at du skal ta han ifra meg igjen selv om jeg vet at det ikke blir å skje, for han har sakt det selv også, men forde er jeg redd. Men det er jeg som har han nå og jeg vet at jeg blir å ha han med min side uansett hva du finner på å gjøre. Jeg har hatt han i over et halvt år nå og det er jeg så takknemlig for. Å tenke på at jeg fikk han tilbake jør meg så utrolig gla og lykkelig, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg stoler på det han sier og det mener jeg. Jeg er glad det bare er meg og han<3 Men en ting jeg ønsker er at du skal forsvinne fra livet vårt. Det er alt jeg ber om. 

Jeg vet ikke om dette er ren sjalusi eller om jeg bare er, redd?:/